Bokmålsordboka
dugløs, duglaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| duglaus | duglaust | duglause | duglause |
| dugløs | dugløst | dugløse | dugløse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| () | () | () |
| dugløsere | dugløsest | dugløseste |
Betydning og bruk
som ikke duger;
Eksempel
- dugløs politikk